Blogg

Blogg (7)

Felt Solør T. Seehusen NIBIO

 

I løpet av de siste fire årene har forskere og landbruksrådgivere ved SOILCARE undersøkt hva slags tiltak som er nødvendig for å gjøre europeisk jordbruk mer bærekraftig. Målet er å finne løsninger som er tilpasset lokale klima- og jordforhold og den sosioøkonomiske situasjonen.

De befolkningen øker. Det legger også press på landområder i flere europeiske land, med økende matproduksjon på fallende landområder. For å forhindre uttømming av jorda, må det iverksettes lokale tiltak som bidrar til mer bærekraftig jordbruk.

I det europeiske forskningsprosjektet SoilCare har forskere jobbet i flere år for å finne løsninger på utfordringene våre landressurser står overfor.

- Mye av dagens landbrukspraksis går utover jordstruktur og jordssammensetning, som igjen resulterer i redusert jordkvalitet, sier Jannes Stolte, avdelingsleder i NIBIO og ansvarlig for SoilCare-prosjektet fra norsk side.

- Ved å endre måten vi driver jorda på, kan vi stoppe forverringen av jordkvalitet. Dette er helt avgjørende hvis vi skal kunne opprettholde, og helst også øke, fremtidig matproduksjon.

 

Fangeplanter for å forbedre jordkvaliteten


I Norge har NIBIO i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning (NLR Øst) sett på hvordan fangstavlinger sådd i åpne felt kan bidra til å øke karboninnholdet og samlet jordkvalitet. Feltforsøk for å finne ut om forskjellige planter med deres rotsystemer kan oppløses jord komprimering skader er også utført.

IMG_20201105_113153.jpg

NIBIO-forsker Frederik Bøe er ansvarlig for fangstvekstforsøkene. Han sier at fangstavlinger ble sett internasjonalt hovedsakelig for å redusere nitrogen avrenning. Dette er fordi fangstvekster som vokser utover høsten, absorberer nitrogenet som frigjøres fra jorden etter høsting.

- I Norge blir fangstavlinger også betraktet som et viktig tiltak mot partikkelbundet fosfor avrenning, ettersom plantene beskytter jordoverflaten og røttene bidrar til at jorden forblir mer stabil enn om den er bar, sier han.

I SoilCare-sammenheng har Bøe blant annet undersøkt om fangstavlinger sådd i områder med mye åpne felt også kan øke karboninnholdet i jorda og bidra til bedre jordkvalitet.

- Fangeplanter legger til biomasse til jorden, og dermed bidra til økt karbon sekvestrasjon. Den økte tilførselen av planterester kan øke aktiviteten til mikroorganismer som lever i jorda, noe som igjen kan gi bedre jordstruktur og større utslipp av næringsstoffer til plantene, sier han.

 

Av fangstavlingene som ble sådd på forsøksfeltet i Øsaker, gikk lodde, raigras og kløver best. 

IMG_20190805_124425.jpg


Vanskelige værforhold i prøveperioden


I løpet av prosjektperioden har Bøe og NLR Øst hatt et lite ruteeksperiment for fangstvekst på gang ved Øsaker i Østfold. Det har vist seg vanskelig å etablere et godt fangstdekning i området, mye på grunn av uvanlige varme og tørre forhold sommeren 2018.

- I tillegg til variasjoner i været, ble etablering og utvikling av fangstavlinger negativt påvirket av både ugress og praktiske utfordringer som følger med et så lite forsøksområde, sier Bøe. Av fangstavlingene som ble sådd, gikk lodde, raigras og kløver best. Tørkeperioden så imidlertid ut til å ha en negativ effekt på både jorda og vannmiljøet.

- Ettersom planteveksten generelt var dårlig, kan det ha ført til redusert karbonnivå i forsøksfeltet som et resultat av en liten tilførsel av karbon gjennom plantemateriale til jorden, forklarer Bøe.

- I tillegg så vi et overskudd av næringsstoffer i jorden som et resultat av gjødsel ikke absorberes av plantene, noe som utgjør en potensiell risiko for det omkringliggende vannmiljøet.

Forskeren påpeker at selv om de hadde problemer med å etablere et tilstrekkelig fangstvekstdeksel på forsøksområdet, så dette ikke ut til å være et like stort problem for nærliggende gårder med fangstvekst.

- Flere av gårdene oppnådde dekning av fangstvekst de neste årene etter tørken i 2018. Det faktum at vi hadde så dårlig vekst på forsøksområdet, skyldes sannsynligvis delvis at området vi brukte var ganske lite, han sier.

 
Planterøtter kan oppløse jordpakking

 

Pakkskader på hjulspor Solør 2015 T. Seehusen NIBIO.JPG


Jord under ugunstige forhold kan føre til jord komprimering, som igjen kan føre til redusert infiltrasjon vann, økt overflate avrenning, Mer erosjon og dårligere forhold for plantevekst. Dette er en stadig økende utfordring, spesielt i Norge der klimaendringene fører til varmere temperaturer med mer utfelling.

- I tillegg til å finne en best mulig praksis å unngå jord komprimering og øke jordstabiliteten for å gjøre jorden mindre følsom, er det viktig å se om det er mulig å oppløse eksisterende jord komprimering der skaden allerede har skjedd, sier NIBIO-forsker Till Seehusen.

I samarbeid med NLR Øst har han gjennomført eksperimenter for å finne metoder for å løse jord komprimering skader. Basert på et tidligere pakkeeksperiment fra 2015 på Solør-Odal, nord for Kongsvinger, bygde han ruter i 2017 med forskjellige vekstskift. Vekstskiftene inkluderte bygg monokultur, avlingsrotasjon med raps og korn, og ruter med flerårige urtelus.

- Rotsystemet med kålrot og lus kan i teorien være med på å oppløse jordstruktur, slik at vannet infiltrerer lettere og kornet har bedre vekstforhold. Vi har ikke fullstendig analysert alle dataene, men foreløpige resultater viser at lusene fungerte ganske bra, mens oljeveksten av kålrot ikke hadde den effekten vi håpet på, sier forskeren.

Når det gjelder fangstvekstforsøket, er det uvanlig tørt vekstsesong i 2018 etterfulgt av den ekstremt våte forsommeren i 2019 var utfordrende.

- Rug er relativt robust og har også et stort og effektivt rotsystem hvis det er etablert riktig. Dessverre gikk etableringen ikke helt som håpet. Dette skyldes spesielle årstider med varierende vær, men også at vekstsesong virker rett og slett for kort for kålrot i Solør-Odal, sier Seehusen.

Det faktum at ruteeksperimentet også ble besøkt av elg, forbedret ikke situasjonen.

- I så små forsøksområder er det ganske viktig når en diger elg tråkker gjennom forsøksfeltet, sier Seehusen.

 
Eksperimentene med Lucerne som nå har pågått i fire år er mer lovende.

- Alfalfaen hadde god tid til å etablere seg og utvikle rotsystemet, og vi har oppnådd veldig god vekst, sier Seehusen.

- Det er veldig gøy å grave i alfalfa-feltet. Den har vokst med sterke røtter, både nedover og i bredden.

Ifølge forskeren har rotsystemet til lucerne hatt en god effekt på jordstruktur. Røttene har trengt gjennom den komprimerte jorda og dannet seg porer. Disse gir jorden bedre vannledningsevne og kan hjelpe veksten av påfølgende planter som korn.

- Planen nå i 2021 er å undersøke ettervirkningene av hvordan oppløst jord som er oppløst fungerer for korn, sier Seehusen.

- Det er imidlertid en liten hake, legger han til: I Norge har ikke Luzern mye markedsverdi utover som fôr til hester.

Selv om lusern fra et forskningsmessig synspunkt ser ut til å være en suksess i å løse parselskader, kan det være kostbart for bøndene å dyrke den, ettersom de ikke får bruke jorden til noe annet mens den vokser. Når det er sagt, er det ikke store kostnader forbundet med den faktiske etableringen av veksten. I tillegg til gjødsling med rhizobium bakterie i den første sesongen vokser den av seg selv, påpeker forskeren. Alfalfaen, med sine sterke røtter, hadde en god effekt på jordstruktur.


Lønnsomhet handler om mer enn produksjonsvolum


Når man vurderer bærekraftige tiltak mot kostnader, spiller mange faktorer inn. En ting som er sikkert, og som SoilCare er spesielt opptatt av, er at økte kostnader ikke må gå utover bonden.

- Etterspørselen etter mat av høy kvalitet, som ikke påvirker miljøet negativt, øker. Vi må finne måter å opprettholde bærekraftig produksjon samtidig som vi beskytter landressursene våre og opprettholder den generelle lønnsomheten, sier Rudi Hessel ved universitetet i Wageningen i Nederland og prosjektleder for SoilCare.

Lønnsomheten Hessel snakker om handler om mer enn bare produksjonsvolum.

- Lønnsomhet handler ikke bare om penger, men er en balanse mellom inntekt og utgifter. Hvis vi kan redusere kostnadene for matproduksjon for miljøet, for eksempel ved å bruke mindre gjødsel og kjemikalier, vil den samlede lønnsomheten i samfunnet som helhet øke, selv om produksjonsnivået kan falle litt, sier han.

- Europa har råd til et lite fall i landbruksproduksjonen, men det må ikke skje på bekostning av bøndene. Bønder må rett og slett få en bedre pris for produktene sine, legger han til.

 

 jordpakking for å se husen.jpg

Foto over: Forsker Till Seehusen i NIBIO har gjennomført flere studier om konsekvensene av jord komprimering. I SoilCare undersøker han om vekster med sterke rotsystemer kan bidra til å løse pakkeskader. 

 

Bilder: Frederik Bøe, Till Seehusen, Jon Schärer, To Seehusen

Lenke til originalartikkel.

Å introdusere gressløver i dyrkbare rotasjoner har potensialet til å bli bedre jordstruktur og organisk materiale. Dette har fordeler for jordbruksrotasjonen, men kan også øke vannet infiltrasjon priser under uvær, med resulterende fordeler når det gjelder risikostyring av flom i nedbørfeltet. Redusert avrenning fra nedslagsfelt kan det også føre til forbedret vannkvalitet og vannøkologi.

I et av våre replikerte tomteksperimenter i det EU-finansierte SoilCare-prosjektet, valgte vi fem moderne dybderotende jordbruksgresskulturer som mest sannsynlig å skape stier for vann å komme dypt i jorden profil, i stedet for å løpe av overflaten. Hver cultivar ble representert som en 50% komponent av en ellers standard raigras- og kløverblanding, med kontrollplott omfattende denne standardblandingen alene. Hele området ble beitet av sau og kuttet for ensilasje etter vanlig praksis, men i år tre og fire av eksperimentet gjerde vi av en tre meter bred stripe som var ubeite og uskåret.

Mandag, 04 november 2019 10: 57

Norsk workshop om adopsjon av SICS gårdsledelse

Written by
Frederik presenterer funn fra Øsaker-studien. Fotokreditt: Kamilla Skaalsveen

Den 4. norske workshopen for interessenter fant sted på NIBIOs kontor i Oslo 13. mars 2019. Tolv personer deltok sammen; fem fra NIBIO og syv eksterne interessenter. Disse inkluderte bønder, styreleder i National Farmers Union, representanter for rådgivende tjenester og en representant fra Royal Norwegian Society for Development.

Workshopen startet med en introduksjon av forsker Kamilla Skaalsveen og en presentasjon av SoilCare-prosjektet av Jannes Stolte som en generell påminnelse og en oppdatering om fremdriften i prosjektet siden forrige interessentmøte. Frederik Bøe og Till Seehusen fulgte med å gi en oppdatering fra de to undersøkelsesstedene (Solør-Odal og Øsaker) for å informere deltakerne om aktiviteter og resultater fra 2018 og eksperimentelle planer for 2019.

Deltakerne ble bedt om å beskrive SICS som blir testet i de norske undersøkelsesstedene (dekningsavlinger generelt og dekningsavlinger for å lindre komprimering) og forventede fordeler / virkninger. Noen av disse inkluderte å få subsidier, forbedre avkastningen via N-input og både kutte kostnader og øke inntektene som et resultat samt forbedre jordkvalitet og karbonlagring. Risikoen var forbundet med konkurranse mellom dekkavlinger og hovedavlingen, skadedyr og sykdommer økte, og behovet for å påføre glyfosat for å drepe dekkavlingene.

Det tyske undersøkelsesstedet ved forskningsgården Tachenhausen undersøker effekten av glyfosat i en beskjæringssystem med dekkavlinger og redusert jordbearbeiding uten brøyting. Bruken av glyfosat er for tiden svært omdiskutert, og den offentlige opinionen presser mot forbud mot dette herbicidet. For øyeblikket, ettersom konvensjonelle bevaringslandbrukssystemer er avhengige av bruk av ugressmiddel for ugressbekjempelse, er det viktig å forstå effekten av glyfosat på jordbiologi. Det er også viktig å utvikle alternativ forvaltningspraksis for å eliminere bruken i tilfelle den er forbudt. Denne konflikten illustrerer et vanlig strukturelt problem med oppdrett i industriland, og krever forskningsprosjekter og interessentpaneler for å unngå polarisering og destruktiv dynamikk. beskjæringssystem med dekkavlinger og redusert jordbearbeiding uten brøyting. Bruken av glyfosat er for tiden svært omdiskutert, og den offentlige opinionen presser mot forbud mot dette herbicidet. For øyeblikket, ettersom konvensjonelle bevaringslandbrukssystemer er avhengige av bruk av ugressmiddel for ugressbekjempelse, er det viktig å forstå effekten av glyfosat på jordbiologi. Det er også viktig å utvikle alternativ forvaltningspraksis for å eliminere bruken i tilfelle den er forbudt. Denne konflikten illustrerer et vanlig strukturelt problem med oppdrett i industriland, som krever forskningsprosjekter og interessentpaneler for å unngå polarisering og destruktiv dynamikk.

I felteksperimentet består de fire behandlingene av: dekningsavlinger og påføring av glyfosat, dekningsavlinger uten påføring av glyfosat, påføring av glyfosat uten dekningsavlinger og ingen glyfosat uten dekningsavlinger. Alle fire behandlingene replikeres fire ganger (= 16 plott) på 12 m² plott.

DSC 0031 lavres lang

Portugal-undersøkelsesstedet holdt en åpen dag i april for å vise lokale bønder fremdriften i deres SICS-forsøk på grønn gjødsel.

Grønne gjødsel

Én SICS inkluderer vekst grønngjødsel å se på effekten på jordkvalitet og ble spesielt godt mottatt av bøndene og teknikerne. Den åpne dagen var perfekt tidsbestemt for full blomstring av belgfrukter, noe som forårsaket en veldig entusiastisk reaksjon fra deltakerne. Det ble foreslått at i tillegg til å overvåke endringen i jordkvalitet, å beregne næringsstoffutslipp av belgfrukter ville være en god ide. Dette vil igjen bidra til å beregne bare den nødvendige mengden mineral befruktning nødvendig for påføring. Håpet ville være å redusere både kostnader og avhengighet av kjemikalier.

 OPenDay-diskusjoner

Etter den åpne dagen ble næringsutslipp bestemt for 5 arter av belgfrukter: Erte, gul lupin, rødkløver, Balansa kløver og pilkløver. I tillegg til å forbedre SOC og ugressbekjempelse, leverer grønne gjødsler i gjennomsnitt 35%, 25% og 100% av NPK-utvinningen av kornmais. Et papir som publiserer disse resultatene ble nylig gitt ut (september 2019) i en nasjonal landbruks teknisk-vitenskapelig tidsskrift.

 

Bonde Rafael Alonso Aguilera i sin økologiske olivenlund, med dryppvanning og dekkavling SICS. Fotokreditt: Jasmine Black

 

I vårt andre nyhetsbrev (November 2017), vi introduserte deg for de to Spanske studiesteder, som ligger i det sørøstlige Spania i nærheten av Almeria - Område A i Sorbas-Tabernas-bassenget og område B i naturparken Cabo de Gata. Nylig møtte forskergruppen SoilCare i Almeria for å diskutere fremdrift av prosjektet og besøke de to undersøkelsesstedene 

 Å hakke flis som skal spres over prøvefeltene. Fotokreditt: BDB

 

I vårt tredje nyhetsbrev (September 2018) introduserte vi Belgias undersøkelsessted i Flandern, som kjører to forskjellige SICS-studier. Vi har nå noen interessante foreløpige funn fra deres første prøve som bruker ramial flis innarbeidet som en jordendring for å øke organisk materiale, jord biologisk mangfold og jordkvalitet generelt. De første resultatene av flisapplikasjoner blir sammenlignet med andre inkludert husdyrgjødsel, matsvinn og kjøpt inn kompost.