Studier på nettsteder

SICS valgt for prøveversjon på dette undersøkelsesområdet er beskrevet nedenfor:

General Trspisekategori Studier på nettsteder
Dekkavlinger    1. Biologisk komprimeringsfrigivelse (4 nivåer av komprimering) - Dekk avling med dype rotvekster (3 typer avlinger); Ingen dekkavlinger
 2. Dekk avling - Fang avling - Underså av blanding 1: Sikori, flerårig raigras og lucerne; Underså av blanding 2: Hvit kløver, “Birdsfoot trefoil” og crimson clover; Sådd etter høsting Blanding 3: Fôrreddik og ww. Raigras; Sådd etter høsting Blanding 4: vikke, hårete vikke og pisum; Nei dekkavling (Bygg)
   3. Presisjonslandbruk (demonstrasjon) 

 

 

 

SICS 1: - Biologisk komprimeringsfrigivelse - Dekkavlinger med dype røtter– (3 typer dekkavlinger)

 

 SoilCare Solør O. Sveen  Planterøtter SoilCare Solør T. Seehusen 
 SoilCare Solør 2 O. Sveen
 

SICS 2: - Dekkavlinger / Fangstavlinger 

Underså av blanding 1: Sikori, flerårig raigras og lucerne;

Underså av blanding 2: Hvit kløver, “Birdsfoot trefoil” og crimson clover;

Sådd etter høsting Mix 3: Fôrreddik og ww. Raigras;

Sådd etter høsting Mix 4: vetch, hårete vetch og pisum;

Ingen dekkavlinger (bygg) 

 

Picture1
Hvitsten 1 001 beskåret

   
 

SICS 3: - Presisjonslandbruk (demonstrasjon) 

   
Apelsvoll 001 
       

Geografisk beskrivelse

 
Undersøkelsesstedet ligger i Akershus fylke på Sørøst-Norge, et av hovedområdene for kornavlsystemer. Det totale arealet til Akershus fylke er 4918 km2 med jordbruksområde dekker ca. 900 km2. Marine sedimenter med leire og silt dominere. Kunstig landjevning ble utført i 70-80-årene for å fremme bruken av større maskiner og kornblandingssystemer. I noen kommuner er opptil 40% av jordbruksområde er jevnet, noe som resulterer i høyt erosjon Fare. Fylkesområdet vil bli brukt til interessentanalyser. Nedbør varierer mellom 665-785 mm årlig og vinterperioden med frossen jord og snøsmelting har stor innflytelse og jord Prosesser (infiltrasjon, erosjon). Jorddata er tilgjengelig for hver bondes åker. Oppfanget Skuterud (6.8 km2) og Mørdre (4.5 km2) innenfor Akershus fylke vil bli brukt til mer detaljerte analyser. Skuterud og Mørdre representerer kornproduksjon i bølgende landskap med erosjon problemer. I tillegg vil det bli brukt to eksperimentelle feltsteder: Apelsvoll beskjæringssystem eksperimentfelt og Kjelle eksperimentfelt. Apelsvoll beskjæringssystem ligger på Apelsvoll, nær den største innsjøen i Norge, Mjøsa, i Midt-Sørøst-Norge (120 km nord for Oslo). Høyden er 250 moh beskjæringssystem ble etablert i 1988/1989, dekker 3.2 ha. Eksperimentet består av 12 mini-gårder, som hver har en fire-årig vekstskifte. Til sammen seks avlinger er representert (to replikater): Tre systemer med kontantavling (hovedsakelig korn) og tre systemer med både jord- og fôravlinger, som representerer blandet melkeproduksjon. Kjelle ligger i nærheten av Bjørkelangen, ca 60 km øst fra Oslo, i et område med grunne bakker. Eksperimentene startet i 2014, med vekt på dette eksperimentet (9 tomter, hver 8 x 50 m i størrelse) på analyse jordforvaltning effekter på utslipp av jordoverflaten og infiltrasjon
 

Beskjæringssystemer

 
Beskjæringsintensitet
Akershus fylke er dominert av konvensjonell jordbruksavlingintensitet; økologisk landbruk pågår i liten skala. Bevaringsmetoder og presisjonshåndtering fremmes og undersøkes, men ikke utbredt. Korn- og oljefrøproduksjon dekker 69% av jordbruksområde, 26% brukes til fôrvekster. I Skuterud-avløp brukes 90% av arealet til korn- og oljefrøproduksjon og 10% til grasdyrking, mens i Mørdre-avløp brukes 85% av arealet til kornproduksjon, 6% til poteter og 4% til grasproduksjon. Skuterud har 43% høsthvete, 30% havre og 19% bygg, mens Mørdre har 40% havre og 33% bygg. Akeravlingene på forsøksstedet Apelsvoll inkluderer vårkorn (hvete, bygg, havre) og poteter og havre med erter. Fôravlinger inkluderer gresskløver og enggress med rødkløver. Kjelle har en årlig kornproduksjon med fokus på jordforvaltning.
 
Forvaltning av jord, vann, næringsstoffer og skadedyr
Høstpløying har dominert kornproduksjonen. Tilskudd som fremmer redusert jordbearbeiding har ført til økt vår jordarbeiding (53% for totalt kornareal) og lett høstharving som erstatter pløying. Alle bønder er forpliktet til å ha en gjødsel plan basert på jordprøver for å motta produksjonsstøtte.
 
Jordforbedring beskjæringssystem og teknikker som for tiden brukes Det regionale miljøprogrammet støtter, ved bruk av subsidier:
  • redusert jordbearbeiding
  • forlater området i stubb til våren
  • lett høstharving (etterlater minimum 30% halm på jordoverflaten)
  • direkte boring
  • bruk av fangstavlinger.
I tillegg gis det støtte for gress på områder med høyt erosjon risiko, buffersoner, vannveier med gress og sedimentasjonsdammer.
 
Problemer som gir avkastningstap eller økte kostnader
Fra 1991 har kornproduksjonen blitt redusert i Norge. Fra 2000 er det redusert med 14%. En del av området har skiftet fra frokostblanding til produksjon av gressletter - fremmet av nedgang for å redusere gressletter erosjon og forbedre vannkvaliteten. Tilskudd til kjøttproduksjon har også økt gressarealet. I tillegg har avlingens avkastning / enhetsareal vist stagnasjon og til og med en avtagende trend, men med store variasjoner. En ekspertgruppe oppnevnt av departementet for landbruk og mat i 2013 har forklart tap på grunn av: jord komprimering, mangel på god drenering, mangel på avlingsrotasjon, plantesykdommer, valg av variasjon, genetisk materiale, suboptimalt nivå av gjødsel, plantehelseproblemer.Redusert jordbearbeiding å redusere erosjon kan øke fusarium og redusere avlingene. Et oppfølgingsprosjekt - fra evaluering til handling - fokuserer nå på formidlingsaktiviteter til utvidelsestjeneste og bønder for å øke avlingene. Ekspertgruppen har også listet opp både økonomiske og samfunnsmessige årsaker til lavere avkastning.